Skurlaget klar til å investere 50 millioner kroner i ny teknologi

Skurlaget klar til å investere 50 millioner kroner i ny teknologi
Foto: Alvdal Skurlag

Alvdal Skurlag vil automatisere høvlinga.

Daglig leder Roar Voll sier til Østlendingen at de ønsker å lage et kamerastyrt høvleri.

Han opplyser at skurlaget ønsker å høvle mer sjøl, og at de i dag må kjøpe halvparten av det høvlede.

Skurlaget skal bruke 2018 til å utrede investering i nytt høvleri.

– Strategisk er dette ett av de viktigste punktene vi har når det gjelder å optimalisere produksjonen. Moderne høvleri er saken, kommenterer Voll.

Miljøpartiet De Grønnes virkelighetsoppfatning

Miljøpartiet De Grønnes virkelighetsoppfatning

Gjermund Gjestvang i Miljøpartiet De Grønne i Elverum kommer med en rekke synspunkter på hvordan skogbruket skal forvaltes i sitt debattinnlegg i Østlendingen 16. februar. I dagens utgave får han svar fra Glommens AD Gudmund Nordtun.

Skogbruk er viktig og en lønnsom næring med store ringvirkninger. Vi er fundamentet for en verdikjede med betydelig potensial for økt verdiskaping. 37 prosent av Norge er dekket av skog, og det er naturlig at mange har synspunkter på hvordan denne forvaltes. Gjermund Gjestvang fra MDG Elverum illustrerer vår utfordring i sin kronikk 16.2. Som en betydelig næringsaktør er det umulig å forholde seg til individuelt «hopp-og-sprett»-vern av den typen som Gjestvang oppfordrer til. Vi må forholde oss til offisielle kilder, lover og retningslinjer. Hva er bildet da?

De siste rødlistene viser, i sterk kontrast til Gjestvangs subjektive elendighetsbeskrivelse, en positiv utvikling for mange av de truede skoglevende artene. Dette viser at skogbrukets egne miljøkrav og skogloven fungerer. Tilstanden er god i norske skoger. For 100 år siden var norske skoger glisne og uthogd. Gammel skog med mye død ved fantes det lite av. Det er i dag over 2,5 ganger mer skog i Norge enn det var i 1925. Nå øker andelen gammelskog, antall døde trær, stående eller liggende, tilveksten øker samtidig med at norske skoger binder ca. 40 prosent av norske klimagassutslipp hvert år. Det er en formidabel miljøjobb skogbruket gjør under en skoglov som fungerer og som gir «frihet under ansvar». Fakta kan ødelegge mange gode diskusjoner!

Her leser du hele Nordtuns debattinnlegg

Topphemmelig og sukkersøt

Topphemmelig og sukkersøt

Glommens fôrprosjekt har pågått på forsøksstadiet siden 2012, og begynner å gi lovende resultater. Østlendingen har i dag et oppslag om Glommen Technology som forbereder etablering av det første industrielle anlegget for framstilling av sukkerstoffer til dyrefôr fra norsk gran og furu.

Glommen Technology har i all stillhet har utviklet er prosessen som sørger for at sukkerstoffer blir skilt fra trevirket etter dampeksplosjon. Sluttproduktene er en sirup med sukkerstoffer og en tremasse.

– Planen er å lisensiere ut teknologien. Samtidig jobber vi nå med å finne samarbeidspartnere og leter etter en egnet lokalisering. Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til prosjektet. Det første anlegget vil komme i forbindelse med et sagbruk på Østlandet.  Etter det håper vi på en rekke nye anlegg, både i Norge og internasjonalt, sier Gudmund Nordtun til Østlendingen.

 

Gjennomsnittlig skoginntekt økte

Gjennomsnittlig skoginntekt økte

Hver sjette personlige skogeier hadde positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2016.

I gjennomsnitt var inntekta for personer med positiv skoginntekt 43 000 kroner, 5 prosent mer enn året før.

Til sammen hadde de personlige skogeierne med overskudd en samlet næringsinntekt fra skogbruket på 835 millioner kroner i 2016, mot 872 millioner året før. Dette kommer frem i statistikken over skogeiernes inntekter. Selv om samlet næringsinntekt gikk ned, økte likevel gjennomsnittlig skoginntekt for personer med overskudd. Grunnen til det var at 1 500 færre hadde overskudd fra skogbruket enn i 2015.

Halvparten av samlet skoginntekt til personer med mindre enn 1 000 dekar skog

Næringsinntekta fra skogbruket varierer naturlig nok mye med størrelsen på skogarealet. Tre av fire personer som hadde positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2016, eier under 1 000 dekar produktiv skog hver. Til sammen utgjorde skoginntektene deres halvparten av samlet skoginntekt for personer.

Mer fakta og statistikk på ssb.no

Interessant fagmøte på Hemnes

Interessant fagmøte på Hemnes

Forrige kvelden hadde Høland Setskog og Rømskog skogeierlag invitert skogeiere til et fagmøte med fokus på utfordringer og status på råderett og grunneierrett.

Styreleder i Glommen Ole Th. Holth innledet med en orientering om styrets fokus. Han orientert de over 50 frammøtte om status i Norske Skog AS, eiersituasjonen i Moelven Industrier ASA, etableringen av Norsk Skogkapital AS og viktigheten av å satse skikkelig på næringspolitisk arbeid i Glommen.

Gjør deg kjent i egen skog

Neste innslag var det lokal skogeier og skogbruksleder Mads Wiel som stod for. Med entusiasmen og stor fagkunnskap gav han forsamlingen noen gode råd basert på mange års erfaring fra drifte av egen skogeiendom. Hans råd var tidlig å bruke mye tid på å gjøre seg skikkelig lommekjent på egen eiendom, og ikke bare langs skogsbilveiene! Først med dette som bakteppe kan du gjøre de riktige tiltakene og legge et skikkelig årlig driftsbudsjett. Det er viktig å tenke helhetlig og de skogeierne som har mulighetene bør flytte tømmer som kan drives på barkmark, til denne perioden. Dette er et viktig bidrag til å sikre skogsentreprenøren en jevn og stabil oppdragsmasse, og dermed holde driftsprisene lave.

Sett av så mye skogfond du har råd til

Målrettet og planlagt skogskjøtsel er en forutsetning for å få opp skikkelig kvalitetsskog til sluttavvirkningen. Mads spisset det til en læresetning om å «sette av så mye du har råd til» – som en investering. Han billedegjorde dette med at «det er bedre å kjøre enn sliten MF 165 og få gjort mye skogskjøtsel, enn å kjøre ny Valtra og gjøre minimalt med skogkultur». Hans erfaringer fra egen eiendom var at det var riktig å sette av opp mot 25-30% skogfond for å rekke over det som trengtes.

På møteleder Petter Simonsen oppfordring om skogønsker for framtiden var Mads tydelig; vi vil ha stabile forutsetninger på skatt, skogfond og tilskudd Og vi må ha en oppdatert plattform med miljøinformasjon, mindre ulv og bedre tømmerpriser. Og ikke overraskende var det mange tydelige nikk i salen til disse ambisjonene.

Realistiske ambisjoner for utnyttelse av ressursene

Ballen gikk videre til Glommens næringspolitiske sjef Gunnar Gundersen. Første spørsmål til han var hvilke aktører politikerne lytter til. Etter tre perioder på Tinget, delte Gunnar sine mange og nyttige erfaringer med forsamlingen. Skal du lykkes må organisasjonen, det vil si Glommen, ha tydelige og realistiske ambisjoner for utnyttelse av ressursene. Vi må se framover og ha gode, «grønne» løsninger.

Vi har med vår virksomhet alle muligheter til å svare opp på dette. Det blir viktig å tenke allianser med andre med samme interesser, og man ikke er enige i alt vil det finnes nyttige fellesnevnere i mange andre organisasjoner og politiske miljøer. Skogen binder 40% av alle klimautslipp og vi har mye skog i god vekst. Dette er en god sak.

Gunnar trakk også fram et inntrykk fra sin første tid i Glommen; Vi har god kontroll og gode rutiner for Glommens aktivitet som påvirker miljøet og det biologiske mangfoldet. Dette en god sak å ta med seg videre.

Avslutningsvis ble det en debatt om hogstmoden skog, utvikling og tilgang. Det er ingen tvil om at det både står mye tømmer i hele Glommens geografi, vi må fortsette og stelle ungskogen og ressursene skal tas i bruk i stedet for å forvitre, kan være en oppsummering på møtet.

Rikelig med elggryte til alle

Det ble servert en nydelig elggryte, og i et slikt omfang at kveldsmat definitivt ikke ble nødvendig, som org.sjefen i Glommen påpekte på vei ut i snøværet.

Fra venstre møteleder og leder av Høland-Setskog skogeierlag Petter Simonsen, styreleder Ole Th. Holth, næringspolitisk sjef Gunnar A. Gundersen, skogbruksleder og skogeier Mads Wiel.

Nyansatt skogkulturleder i region syd

Nyansatt skogkulturleder i region syd
Anders M. Sandbæk (22) fra Strandbygda i Elverum skal lede skogkulturarbeidet i region syd.

Nyansatt og nyutdannede Anders M. Sandbæk (22) fra Strandbygda i Elverum skal lede skogkulturarbeidet i region syd når skogkultursesongen starter i mai.

Skogkulturlederen skal gjennomføre de oppdragene skogeierne har avtalt med skogbrukslederne. Funksjonen vil underlette skogbruksleders hverdag og frigjøre tid til internkontroller og kvalitetsoppfølging. Arbeidet er organisert som et to-årig prosjekt.

– Et stort karrieresteg – jeg gleder meg til å begynne å jobbe i Glommen, sier han.

Oppvokst med skogbruk

Han kjenner Glommen godt fra før. Bestefar, Martinius Sandbæk, var en av nestorene i Elverum skogeierlag og fungerte som sekretær i en årrekke, mens far Hans Morten er mangeårig medlem. Nå er tredje generasjon Sandbæk på vei inn i Glommen.

– Jeg er oppvokst med skogbruk og trives svært godt med faget og arbeidet i skogen. Under utdanningen på Evenstad fikk jeg prøve meg som plantekontrollører for Glommen. En svært nyttig erfaring å ha med seg inn i prosjektet, sier han.

Ekstraordinært uttak av ulv i Julussa og Osdalen

Ekstraordinært uttak av ulv i Julussa og Osdalen

Regjeringen har besluttet at de tre gjenværende årsvalpene i Julussa og Osdalen, som i hovedsak holder til utenfor ulvesonen, skal felles.

Fellingen av de tre årsvalpene skal skje som ekstraordinært uttak og gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO).

Ulvebestanden er langt høyere enn den har vært på lang tid. Dette viser den foreløpige bestandsrapporten fra 11. januar i år som sier at så langt er det registrert 13 valpekull denne vinteren. Disse er fordelt på sju helnorske valpekull der Julussa og Osdalen er inkludert, og seks valpekull i grenserevirene. Totalt antall ulver registrert i Norge er 97-98. Tallet inkluderer helnorske ulver og alle ulver i grenserevirene. 23 av disse er seinere skutt under vinterens lisensfelling slik at det nå er 74-75 ulver igjen.

– Dette var det eneste fornuftige, sier næringspolitisk sjef Gunnar A. Gundersen.

Les mer på regjeringen.no

Vi inviterer til møte for Oslo-skogeierne

Vi inviterer til møte for Oslo-skogeierne

I god tradisjon arrangeres skogmøte for våre Oslo-skogeiere på Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter.

Møtet er i morgen kveld og er en fin anledning til å høre nytt fra Glommen og skognæringen.

– Møtene med vår Oslo-eiere er svært godt besøkt, og som arrangører ser vi fram til kvelden. Vi har satt sammen et program med korte, dagsaktuelle temaer, samt et spennende innlegg om verdens mest avanserte bioraffineri, sier organisasjonssjef Ivar Stuve.

Dato: 7. februar 2018 kl. 18.00–20.00.

Program:

  • Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri v/ informasjonsleder på Borregaard Endre Stenbru
  • Ny skogskjøtselsstrategi gir økt tømmerproduksjon v/ skogsjef Per Skaare
  • Næringspolitisk saker som Glommen har fokus på v/ næringspolitisk sjef Gunnar Gundersen
  • Vinterens aktivitet i skogen, prisnivåer og nytt målereglement v/ skogsjef Per Skaare
  • Status Norske SkogGlommens posisjon, Status for Glommens fôrprosjekt v/ AD Gudmund Nordtun

Skogeier har ansvar for egne veier

Skogeier har ansvar for egne veier

Høsten 2012 veltet en tømmerbil med henger på en skogsbilvei i Drangedal i Telemark. Skadene på tømmerbilen var betydelige og transportselskapets forsikringsselskap mente AT-Skog og skogeieren hadde ansvar og var erstatningspliktige.

Saken endte i tingretten hvor AT-Skog ble frikjent, mens skogeieren ble erstatningsansvarlig. Saken ble anket til lagmannsretten for behandling høsten 2017. Det ble inngått forlik i saken før ankebehandling i lagmannsretten, så endelig ansvarsavklaring i rettssystemet får vi ikke. Saken er en tydeliggjøring av veieieres ansvar og risiko.

Det er mulig å redusere den økonomiske risikoen ved å tegne egen ansvarforsikring for skogsbilvei. Dette er et produkt Skogbrand utviklet i 2017 på bakgrunn av innspill og interesse fra mange veieiere.

Les mer på skoginfo.no

Godt resultat for Moelven

Foto: Moelven

I 2017 tjente Moelven NOK 420 millioner på driften. Det er en resultatforbedring på NOK 125 millioner sammenliknet med året før.

Konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA er godt fornøyd med fjoråret og sier at resultatforbedringen skyldes en kombinasjon av mer effektiv drift og gode internasjonale markedsforhold.

Økte driftsinntektene

For året samlet økte driftsinntektene med 4,5 prosent til NOK 10 768 millioner (NOK 10 310 i 2016) mens de i siste kvartal økte med hele 12 prosent til NOK 2 709 millioner (2 416).

Les mer på moelven.com