Skuffende og betenkelig at Slettåsflokken fredes

Skuffende og betenkelig at Slettåsflokken fredes

Regjeringen åpner for jakt på to flokker i ulvesonen. Det åpnes ikke for uttak av Slettåsflokken.

Regjeringen har rettet opp de manglene Tingretten påpekte i dommen der lisensjakten på ulv ble stoppet.

Det er gledelig at regjeringen har vært raskt ute med å fatte et nytt vedtak for lisensjakt utenfor Ulvesonen. At det ikke åpnes for uttak av Slettåsflokken er skuffende og betenkelig med tanke på den belastningen denne nærgående flokken påfører lokalbefolkningen.

Uforståelig

Det er for oss uforståelig at regjeringen har vedtatt å utsette iverksettelsen av jakta til 21. desember. Hovedhensikten med vedtaket må jo være å gi lisensjegerne en reell mulighet til å ta ut det ønskede antall ulv i den perioden av året da betingelsene for jegerne er best mulig. Å vente til 21. desember betyr i realiteten mer kulde og snø og vanskeligere jaktforhold.

Det er å håpe at miljøbevegelsen nå besinner seg og avfinner seg med at forvaltningen av ulv hører hjemme i Regjering og Storting og ikke i rettssalen.

 

Stopp i lisensjakta på ulv utenfor ulvesonen

Oslo tingrett har i dag avsagt dom som medfører stopp i lisensjakta på ulv utenfor ulvesonen.

Tingrettens avgjørelse medfører at det vil bli gjennomført en rettslig prøving på om hvorvidt dagens ulveforvaltning er i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser.

Den urbane miljøbevegelsen jubler mens håpløsheten brer seg i områdene der ulven ferdes.

Skal dette ingen ende ta?

Dagens ulveforvaltning, herunder også lisensjakten på ulv er grundig behandlet av Stortinget.

I Glommen velger vi å forholde oss til Stortingets vedtak og det burde også miljøbevegelsen gjøre.

Les mer i Nationen

Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2017

Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2017

Omtale at enkeltsaker i forslaget til Statsbudsjett for 2018.

Skattekredittordning for skogeiere

Stortinget ba regjeringen i Skogmeldingen – Meld. St. 6(2016-2017) om å fremme forslag til en skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogindustri. Regjeringen har i forslaget til Statsbudsjett valgt å ikke fremme et slikt forslag.

Dette beklager Glommen all den tid det til stadighet fra politisk hold etterlyses tiltak for investeringer i ny skogindustri fra skognæringen. Her har Skogeierforbundet fremmet et konkret forslag til hvordan ordningen kunne gjennomføres, som regjeringen velger å ikke følge opp.

Samferdsel

Det totale samferdselsbudsjettet foreslås økt i 2018. Bevilgningene til både veg- og jernbaneformål foreslås økt. Det er lagt inn forslag om midler til planlegging av tømmerterminaler, uten at dette er direkte spesifisert, men vi vet at arbeidet med planlegging av nye tømmerterminaler på Hauerseter og Rudshøgda er i gang.

Dette er vi godt fornøyde med, men det er imidlertid svært skuffende at Regjeringen ikke har prioritert midler til «bruprogrammet». I Skogmeldingen varslet regjeringen at den ville etablere en ordning for fjerning av flaskehalser på fylkesvegnettet. I Nasjonal Transportplan ble dette fulgt opp med et forslag om en årlig bevilgning på 50 mill. i perioden 2018-2023. Vi håper Stortinget har tar ansvar og at man i budsjettforhandlingene finner plass til bruprogrammet.

Eiendomsskatt på verk og bruk

Regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk. Dette skal skje over en 5-årsperiode, med oppstart i 2019.

For grunneiere vil det si at eiendomsskatten på produksjonsutstyr og –installasjoner som hovedregel fjernes. Dette gjelder også masseuttak. Dette er etter vårt syn et positivt grep som har vært etterspurt fra næringslivet.

Noen anlegg, slik som vannkraftanlegg, vindkraftanlegg og lignende vil ikke omfattes av forslaget.

Ulv

Regjeringen foreslår å opprettholde bevilgningen på 20 mill. til kommuner i ulvesonen som omfattes av ett eller flere ulverevirer.

Dette er for det første ikke svar på Stortingets ønske om et utredning av mulige økonomiske ordninger for tap av rettigheter eller belastninger i ulvesonen. I tillegg er det ikke det de som har ulven «rett rundt hushjørnet» ber om! Her ber man om at Stortingets vedtak følges opp på alle punkter – særlig gjelder dette bestandsmålet. Det er ikke hverken tillitsvekkende eller konfliktdempende at man i Sverige tillater «skyddsjakt» på de samme ulvene som man i Norge ikke finner dekning for å ta ut, med Bernkonvensjonen som begrunnelse. Dette er bare med på å underbygge konflikten – ikke å dempe den.

Frivillig vern

Bevilgningen til frivillig vern foreslås redusert med 50 mill.

Ordningen med frivillig vern er per i dag velfungerende. Den omfatter stadig større arealer og at det i ordningen er sikret tilstrekkelig finansiering er viktig. Det skaper tillit til ordningen og interesse blant skogeierne.

Det er å håpe at regjeringen følger opp med friske midler dersom det viser seg at forslaget til budsjett ikke viser seg å holde.

 

Forbud mot å legge ut fôr og saltslikkesteiner til ville hjortedyr

Forbud mot å legge ut fôr og saltslikkesteiner til ville hjortedyr

CWD forskriften er endret med virkning fra 31. juli.

Chronic Wasting Disease (CWD), også kjent som skrantesjuke, er en dødelig hjortesykdom som ble oppdaget i Norge for første gang i april 2016. En midlertidig forskrift med tiltak for å hindre spredning av sykdommen ble fastsatt i juli 2016. Endringen innebærer at det nå er forbudt å legge ut fôr eller saltstein til hjortevilt i HELE LANDET. Forbudet gjelder også villsvin dersom hjortedyr benytter fôringsplassen.

Slik lyder forskriften:

§ 6. Forbud mot å legge ut fôr og slikkesteiner til ville hjortedyr

Det er forbudt å legge ut fôr og slikkesteiner til ville hjortedyr.

Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til

a) kortvarig fôring i forbindelse med merkings- og forskningsprosjekter.

b) kortvarig nødfôring i områder der Chronic Wasting Disease ikke er påvist, dersom spesielle forhold forårsaker dyrevelferdsproblemer.

c) planmessig fôring i en begrenset periode av hensyn til trafikksikkerhet i områder der Chronic Wasting Disease ikke er påvist. Det må dokumenteres at andre relevante offentlige instanser har konkludert med at andre trafikksikkerhetstiltak ikke kan erstatte fôringen og at fôringen er nødvendig. Det må også dokumenteres at plan for nedtrapping av fôring er utarbeidet og at trekkruten dyrene bruker sannsynligvis ikke går gjennom områder der Chronic Wasting Disease er påvist.

Den som fôrer dyrene skal holde fôringsplassene under observasjon for å oppdage syke dyr.

Forbudet mot slikkesteiner gjelder kun for steiner som legges ut etter forskriftens ikrafttredelse.

Merk at det fortsatt kan søkes om foring av hjortevilt.

Til forskriften

 

Miljøbyråkrater på repeat

Miljøbyråkrater på repeat

Vi er meget skuffet og sterkt provosert over sekretariatets forslag og oppfordrer Rovviltnemdene til å åpne for ytterligere lisensjakt i Ulvesonen ut over uttak av Julussaflokken.

Sekretariatet til rovviltnemdene i Region 4 og 5, dvs Rovviltnemdene som forvalter Ulvesonen, har i sitt forslag til kvote for lisensjakt på ulv gått inn for at det ikke skal åpnes for lisensjakt i Ulvesonen i 2017-2018, med unntak av Julussareviret som ligger delvis innenfor sonen.

Det foreslås at Osdalsflokken og Julussaflokken tas ut og det åpnes for felling av i alt 16 dyr i de to flokkene. Begge flokkene har i hovedsak sitt tilhold utenfor Ulvesonen. Osdalsflokken har 96 prosent av sitt tilhold utenfor sonen, mens Julussareviret har 67 prosent utenfor sonen. I tillegg åpnes det for felling av 12 ulv utenfor Ulvesonen.

I miljøbyråkratenes forslag åpnes det ikke for ytterligere lisensfelling innenfor Ulvesonen. Dette til tross for at Stortinget i april nærmest instruerte regjeringen om å endre Rovviltforskriften slik at Naturmangfoldlovens § 18 c skulle sikre at det kunne åpnes for jakt på ulv også av hensyn til folks frykt, jaktinteresser og andre distriktspolitiske hensyn. I tillegg fastslo Stortinget at Naturmangfoldlovens § 18 b skulle omfatte også andre former for eiendom enn kun beitedyr.

Saksframlegget framstår etter vårt syn som en ensidig argumentasjon for at det ikke skal åpnes for lisensjakt i Ulvesonen. Til tross for Stortingets klare føringer om at ulven innenfor ulvesonen skal forvaltes gjennom lisensjakt.

Link til sekretariatets forslag

Hva kan gjøres for å unngå høstskudd på gran?

Hva kan gjøres for å unngå høstskudd på gran?

Høstskudd på gran gir vanligvis dårligere tømmerkvalitet i form av doble topper, gankvist eller krok. I motsatt fall kan de føre til økt strekningsvekst når toppknoppen innvintrer på vanlig måte.

Høstskudd på gran har vært kjent fra avkom- og proveniensforsøk siden 1960-tallet. I 2010 gjennomførte NIBIO registrering av høstskudd på gran i hogstklasse II i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Risikoen for skader og redusert tømmerkvaliteten er så stor at høstskudd ikke er ønskelig. Hva kan vi gjøre for å unngå slike høstskudd?

Glommen har fått spørsmål og signaler fra flere skogeiere om «dobbeltopp». Spørsmålene kom fra hele Hedmark og stemte lite overens med antagelsen om at utfordringen med høstskudd i hovedsak var knyttet til kystnære strøk. Det ble derfor startet et samarbeid mellom Glommen, NIBIO og Skogfrøverket for å etablere et prosjekt for nye registreringer i Hedmark og i noen av Skogfrøverkets avkomforsøk.

Mer om prøveresultater og tiltak leser du på www.skog.no

Regjeringen foreslår å fjerne priskontrollen på rene skogeiendommer

Regjeringen foreslår å fjerne priskontrollen på rene skogeiendommer

Dette har skognæringen ønsket i lang tid og vi er svært fornøyde med at forslaget nå ser ut til å gå igjennom i Stortinget.

Vår er faring er at det i all hovedsak er lokale skogeiere som er kjøpere av skog som frambys for salg.

Dette gjenspeiles også i Statskogs salg av skogeiendommer. Her er om lag 70 prosent av eiendommene solgt til lokale kjøpere, 19 er kjøpt av kommuner og Miljødirektoratet og 11 prosent er kjøpt av «andre».

Mulighet for å styrke skogeiers næringsgrunnlag

At lokale skogeiere gis anledning til å styrke sitt næringsgrunnlag ser vi som svært positivt.

At en overveiende del av kjøperne er privatpersoner er også i tråd med vår holdning om at privat eierskap til skog er å foretrekke framfor offentlig eierskap.

Det skaper arbeidsplasser lokalt og sikrer lokal verdiskaping og skatteinntekter.

Les mer på regjeringen.no

Hvem sier at trevirke ikke er holdbart?

Hvem sier at trevirke ikke er holdbart?

Kvikne kirke ble bygd i 1652. Deler av taksponen som nå skiftes ut har ligget på kirketaket siden den tid.

I mellomtiden har den blitt vedlikeholdt met et annet naturprodukt – tretjære.

365 år gamme takspon

365 år er lang tid og det er tvilsom om nåtidens byggematerialer varer like lenge.

Leverandør av den nye tresponen av malmfuru er Materialbanken og Alvdal Skurlag.

Les mer på ostlendingen.no

Her ser du klatrerne i aksjon

Nei, nei gutt, dette må bli slutt!

Nei, nei gutt, dette må bli slutt!

Vi kjenner alle formaningene i sangen av Margrethe Munthe.

Stortinget har i dagens debatt gitt sterke formaninger til Vidar Helgesen om å benytte hele lovgrunnlaget i forvaltningen av ulven og ikke bare deler av lovgrunnlaget. Stortinget har derfor ikke vedtatt regjeringens forslag til endring av naturmangfoldloven.

«Gutten» Helgesen har i dagens behandling i Stortinget måttet lytte til formaningene rettet mot ham fra et bredt flertall – hans eget parti inkludert. Helgesen har måttet vedgå at føringene som ligger i Stortingsflertallets innstilling gir et bredere grunnlag for vurderingene som må gjøres om det skal gis fellingstillatelser eller ikke – også innen Ulvesonen.

Det vi finner forunderlig i hele saken er at det må brukes «pisk» for å få Helgesen til å «adlyde» Stortingsflertallet. Stortingsflertallets innstilling har etter vår vurdering vært klart helt siden ulveforliket i juni 2016. Lovgrunnlaget er dessuten det samme nå som ved inngåelsen av forliket i 2016. Det gjør at vi dessverre ikke har noen illusjoner om at alle konflikter i forvaltningen av ulven dermed er bilagt. Til det har vi fått oppleve for mange krumspring fra klima- og miljøministeren de siste 9 månedene.

 

Mistilliten til Vidar Helgesen er stor

Mistilliten til Vidar Helgesen er stor

Ikke bare i Trysil og ellers i ulvesonen, men også på Stortinget.

I følge NTB og NRKs nettsider avviser Energi- og Miljøkomiteen forslaget fra klima- og miljøminister Helgesen om å endre naturmangfoldloven.

Ikke en gang Høyres egne representanter i komiteen støtter Helgesens forslag.

Komiteen ber Helgesen og regjeringen om å endre rovviltforskriften slik det blir mulig med lisensjakt også innenfor ulvesonen.

Endelig noen som lytter!

Å endre loven slik Helgesen har foreslått ville etter vårt syn ikke være tilstrekkelig og dessuten helt meningsløst – det vil heller ikke løse problemet. Det må føles godt å bli hørt for de som mistrives med ulv på gårdstun og rundt hushjørner, men det gjenstår fortsatt å se om lisensjakt blir iverksatt.

Vi følger saken videre.

Les mer på nrk.no/ho