Planting og restaurering av skog kan være en stor del av løsningen på klimakrisen, ifølge ny studie

 

– Det er masse gjengroing i dag, i både Europa, Nord-Amerika og ikke minst Øst-Europa, etter at Sovjetunionen kollapset. Dette er stort sett gamle jordbruksarealer, og hvis disse arealene ikke blir ryddet, vil gjengroing av skog gå av seg selv, men saktere enn om det plantes skog, sier Hanne Kathrine Sjølie. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, ved Institutt for skog- og utmarksfag og tillitsvalgt i Glommen. Sjølie har ikke vært med på den nye studien..

En ny rapport fra det sveitsiske universitetet ETH i Zürich tilsier at treplanting ikke bare er et effektivt middel mot økte utslipp, men mest sannsynlig den billigste, enkleste og mest effektive løsningen på klimaproblemet.

Det har vært ekstremt mye skog i verden, men svært mye er borte nå. For eksempel var det meste av Europa dekket av skog, men mye av dette har blitt borte i løpet av flere tusen år med rydding av skog for jordbruk og tømmer til bygging og energi. I visse deler av verden er skog nå på frammasj, og en studie fra 2018 viste at det har blitt 7 prosent mer skog i verden siden 1982. Dette henger blant annet sammen med gjengroing av gamle jordbruksområder og massiv treplanting i Kina. Men selv om det blir mer skog totalt, har regnskogene gått mye tilbake i denne perioden.

Mange milliarder tonn med CO2 blir lagret i trær over hele jorden. De tropiske skogene lagret over 247 milliarder tonn karbon i 2012, ifølge NASA.

FNs klimapanel mener at skogplanting og restaurering av forringet skog og avskogede områder er en viktig del av klimamålene, og må være med hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet.

Men hvor mye mer skog kan klimaet og forholdene på jorden støtte nå? Og hvor mye karbon kan den skogen lagre? Disse spørsmålene har blitt utforsket i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science.

– Mange studier har prøvd å fastsette hvor stort potensialet er for karbonlagring i skog, men her er det svært detaljert, og de har brukt finurlige metoder, sier Hanne Kathrine Sjølie til forskning.no. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, ved Institutt for skog- og utmarksfag. Sjølie har ikke vært med på den nye studien.

Artikkelen leser du på forskning.no