Forskning og næring går til krig mot rotråte

Glommen er i gang med en drift hvor råte registreres ved hjelp av hogstmaskin. Andelen råte angis med egne kvalitetsknapper inne i hogstmaskinen, og trærne georefereres ved registrering av råte.

NIBIO har et pågående prosjekt om presisjonsskogbruk og reduksjon av råte, “Precision-prosjektet”. Nå har de gått sammen med aktører innen akademia, skogeiere, skognæring og teknologiske bedrifter for å finne løsninger ved hjelp av presisjonsskogbruk.

– Presisjonsskogbruk handler om å skreddersy tiltak som tar hensyn til forholdene i det lokale skogbestandet. Vi har egentlig alltid gjort dette, men nå har vi mye bedre teknologi som gir nye muligheter. For eksempel registrerer hogstmaskiner mye data. Dette kan vi bruke i kampen mot råte, sier forsker Hietala ved NIBIO.

Han forklarer videre at hogstmaskinen kan registrere om treet er råttent, og hvor høyt oppe i treet råten går. Informasjon fra hogstmaskinene kan kombineres med sensordata fra satellitt, fly og droner samlet inn før hogsten. På denne måten vil det være mulig å forutsi hvor de råteinfiserte trærne befinner seg.

– Hvis prosjektet blir vellykka kan vi for eksempel si hvor langt unna et råteinfisert grantre man bør plante gran for å redusere risikoen for at det nye treet arver råte., sier han.

Hogstmaskinregistering av råte er igangsatt i Glommen 

Glommen har i disse dager startet opp en drift hvor råte registreres ved hjelp av hogstmaskin. Registreringen skjer hos skogeier Nikolai Omsted i Grue kommune. Det er ikke tilfeldig. Omsted er korn- og potetprodusent og benytter seg av presisjonsprinsippet i jordbruket, og reiste problemstillingen til Glommen om samme tankegang i skogbruket.

Glommens fagsjef Sverre Holm kontaktet NIBIO om problemstillingen, og dermed er avvirkningen hos Omsted en del av “Precision-prosjektet”.

Prinsippene fra jordbruket er overførbare til skogbruket

Omsted mener at man kan ha samme prinsippene i skogbruket, men at jordbruket stiller seg litt annerledes med tanke på tilpasset skjøtsel. I jordbruket benytter man seg av jordprøver, ulik såmengde av korn og ulike sorter som er tilpasset de prøver man tar. Omsted ønsker å redusere råteutfordringen i det aktuelle bestandet med å vurdere furu ett omløp.

NIBIO vil også utarbeide en foryngelsesplan etter registeringen er utført, og Omsted sier han er spent på hvordan den ser ut sammenlignet med den strategien han har landet på for bestandet. I jordbruket benytter Omsted seg av avanserte teknologiske hjelpemidler for optimal produksjon, og han ønsker også dette velkommen i skogbruket.

Store muligheter ved å ta i bruk hogstmaskindata 

Håkon Skaraberget er ansvarlig for entreprenøroppfølgingen i Glommen. Han er glad for at mer av de avanserte verktøyene som ligger i skogsmaskinene blir benyttet.

– Det er nok slik at jordbruket har benyttet seg mer av teknologiske hjelpemidler enn vi i skogbruket har, men dette har endret seg de siste årene. Det ligger store muligheter for bruk av skogsmaskinene til registrering av ulike data som man kan ha med seg i skjøtsel og skogproduksjon. Vi har tatt i bruk en god del av dette, men det som er spennende er utviklingen fremover i den digitale verden vi nå har rundt oss. Er denne registreringen rasjonell i fremtiden kan man utøve et mer detaljert program for skogproduksjon, samtidig som også har fokus på eiendomsnivå, der faktisk verdien skapes, sier han.

FAKTA:
NIBIO skriver på sine hjemmesider at rotkjuke årlig reduserer tømmerverdien med oppimot 100 millioner kroner i sluttavvirkninger. Det samlede tapet i Europa er 7,5 milliarder kroner, med andre ord store beløp pr avvirket kubikkmeter tømmer. I følge NIBIO er hvert femte grantre som blir avvirket i Norge råtebefengt i en eller annen form. Med sitt prosjekt «Precision» ønsker de å se på nærmere på utfordringene tilknyttet smittefare i neste omløp.