Øk kunnskapen om ulvens påvirkning av høstbart vilt og mulighetene for jaktbasert næringsutvikling i ulvesonen

Naturbruksalliansen har klare innspill til statsråd Bollestad for hvordan Landbruks- og matdepartementets strategi for jaktbart vilt bør følges opp.

I brevet uttrykker Naturbruksalliansen bekymring for svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag knyttet til ulvens påvirkning av de høstbare viltbestandene og mulighetene for jakt og jaktbasert næringsutvikling i ulvesonen.

Bekymringen er i stor grad knyttet til den markerte nedgangen i det årlige antallet felte elg de siste åra innenfor ulvesonen, men også til konsekvensene den voksende ulvebestanden har vist seg å ha for andre jaktformer. Dette gjelder bl.a. jaktformer der bruk av løs hund er vanlig, slik som for eksempel harejakt, skogfugljakt med hund og visse typer rådyrjakt.

30 til 50 prosent nedgang i antall felte elg 

De fleste kommunene i ulvesonen har siden 2010 hatt en nedgang i årlig antall felte elg i størrelsesorden 30-50%. Den kraftige nedgangen er alminnelig kjent innenfor ulvesonen og er godt dokumentert gjennom innsamlede «Sett elg»-data. NIBIO dokumenterte i rapporten «Rovviltets betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser» i 2016 at elgbestandene viser en langsiktig nedadgående trend i et område som i stor grad overlapper med ulvesonen og nærområdene til ulvesonen. NIBIO viste også at grunneieres inntekter fra elgjakt viser en betydelig nedgang i det samme området.

Nedgangen er også dokumentert av Høyskolen i Innlandet, som presenterte tall fra studiet «Kunnskap om elgforvaltning og ulvens predasjon på elg» på seminaret «Rovvilt, beitedyr og samfunn» i januar i år. I dette arbeidet er det beregnet en nedgang fra ca 0,43 til ca 0,27 felte elg pr kvadratkilometer i ulvesonen i perioden 2010 til 2017. Sluttrapporten fra dette studiet er ikke offentliggjort ennå, til tross for at fristen for innlevering til Miljødirektoratet var satt til 1.11.18

Dokumentert konsum på 100 til 140 elg pr ulverevir

Årsakene til den store og raske nedgangen i elgbestandene er sannsynligvis sammensatte. Også i deler av landet der det ikke er faste forekomster av ulv kan man se nedgang i elgbestandene i samme periode. Samtidig er det kjent at familiegrupper av ulv har et høyt konsum av elg i løpet av et år. Høyskolen i innlandet har dokumentert at ulv i Skandinavia i gjennomsnitt konsumerer mellom 100 og 140 elg pr revir pr år. Vinteren 2017-2018 ble det dokumentert 16 familiegrupper og
revirhevdende par i Norge (når grenserevir teller som et halvt). Grovt anslått vil dette tilsi et årlig konsum av ca 1600-2240 elg pr år. Det er derfor rimelig å anta at ulvebestanden er en vesentlig faktor som kan forklare deler av den markerte nedgangen i jaktutbyttet i ulvesonen.

Brevet fra Naturbruksalliansen til LMD leser du her