Hogst eller frivillig vern

Av Gunnar A Gundersen, næringspolitisk sjef Glommen Skog

Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet har litt for enkle og til dels feilaktige betraktninger rundt frivillig vern i sin artikkel i Nationen

Frivillig vern er i motsetning til hva Gjermund Andersen anfører, meget godt kjent blant de fleste skogeiere og det jobbes aktivt med å opplyse om ordningen i skogeierorganisasjonene. Næringen har tatt det ansvaret at man aktivt opplyser skogeiere om muligheten for frivillig vern i områder der man ser at dette kan være aktuelt.

Erstatning etter nåverdimetoden

Videre er det ikke slik at frivillig vern gir erstatninger som ligger langt over det skogen gir som mulig økonomisk avkastning. Det er egentlig bare framtiden som kan gi det endelige svaret, og derfor beregnes erstatningsnivået for arealer som tilbys for frivillig vern etter nåverdimetoden. Det er reelle tømmerpriser og kostnader som legges inn som forutsetninger og skogeier får en «riktig» erstatning for framtidig tap av inntekt når han lar skogen bli vernet.

Det som er vanskelig i alle slike prosesser er at man ikke kjenner hva framtiden vil bringe. Man kjenner ikke framtidig utvikling på tømmerpris og man kan heller ikke være sikker på kostnader. Dagens priser er akseptert som det beste estimatet for framtidige priser, men her er det rom for personlige oppfatninger. En skogeier med sterk tro på prisvekst på tømmer vil være vanskeligere å overbevise enn en med lavere forventninger. I tillegg må en skogeier også vurdere verdien i en engangserstatning opp i mot en svekkelse av framtidige inntekter fra eiendommen.

Gjermund Andersen gir inntrykk av at det er en nærmest overdådig erstatning

Dette er ikke enkelt for mange, men når Gjermund Andersen gir inntrykk av at det er en nærmest overdådig erstatning knyttet til frivillig vern og at beslutningen dermed bør være enkel for de fleste, så er det feil. Erstatningssummene er i tråd med det markedet verdsetter tilgjengelig eiendommer og tømmer til, men må faktisk ligge i det øvre sjiktet om skogeier skal la seg overbevise om at det er bedre å gi slipp på framtidig potensielle inntekter og heller frede eiendommens ressurser til evig tid. Den beslutningen er nemlig ikke enkel, spesielt ikke i en tid da framtidsoptimismen er stor og det åpner seg nye muligheter drevet av det grønne skiftet og samfunnets behov for bærekraftig forvaltede ressurser.