Gjestvang og fakta

Hvor Gjestvang tar sine «fakta» fra må han snart forsøke å dokumentere. Så langt kan ikke vi se annet enn at det er høyst subjektive «fakta» rundt markberedning han forholder seg til.

Av Per Skaare og Johannes Bergum, skogsjefer i Glommen og Mjøsen Skog

EDEL er en kunnskapsbasert strategi for å øke produksjonen i skogene i Hedmark og Oppland med 50% gjennom skogtiltak til rett tid og på rett sted. Vi mener både den samfunnsmessige og privatøkonomiske gevinsten er så stor at dette må våre andelseiere få kunnskap om.

Gjestvang fokuserer på markberedning i sitt siste innlegg. Markberedning er selvfølgelig et inngrep i naturen og derfor har vi selvfølgelig undersøkt blant annet klima-avtrykket som tiltaket etterlater seg. Det vi vet er at markberedning har mange positive effekter for plantene. En av dem er at det blir bedre omsetning av organisk materiale i jorda, og dermed mer næring tilgjengelig. Da vil karbon frigjøres, men vi vet at jo bedre trærne vokser, jo mer karbon binder de over og under bakken. Her drar effektene i forskjellige retninger.

Markberedning påvirker ikke bare CO2, men også utslipp av andre drivhusgasser som metan (CH4) og lystgass (N2O) kan påvirkes av markberedning. En studie fra England viser at hauglegging – den vanligste formen for markberedning – ga redusert utslipp av CO2-ekvivalenter, fordi N2O-utslippet gikk ned. Relevante studier for norske forhold ble for eksempel gjort av Karina Mjöfors, Sveriges Lantbruksuniversitet, i hennes doktorgrad fra 2015. Hun målte blant annet karbon i jord, vegetasjon og trær 25 år etter markberedning med hauglegging, skålharv og pløying + i kontrollflate uten markberedning. Hun fant ingen effekt av markberedning på karboninnholdet i jorda. Men en positiv effekt på hele økosystemet, fordi det ble mer binding på grunn av at trærne vokser bedre. I en annen artikkel fra 2015 fant hun ingen signifikante effekter av markberedning på karbonbinding på kort sikt, men studien antydet heller at CO2-utslippene på kort sikt ble redusert etter markberedning.

Å estimere karboninnhold og binding i jord er komplisert, og vi følger med og imøteser mer forskning på dette, men vi mener at mye tyder på at tiltaket er klart positivt også i et miljø- og klimaperspektiv. Hvor Gjestvang henter sine «fakta» for å komme med påstander om at spesielt markberedning er negativt og frigjør så enorme mengder CO2 som han implisitt hevder ved at et hogstfelt blir karbonnegativt i 80 år, skjønner vi rett og slett ikke. Vi har våre dokumentasjoner som avviser nettopp slike effekter. Gjestvang får komme opp med tilsvarende god dokumentasjon for sine påstander. Det er han som løper rundt med «fakta» som vi ikke kan finne spor av.

Her leser du innlegget til Gjestvang