Ulvepenger

Det nærmer seg statsbudsjettframleggelse og da kommer sikkert nye «ulvepenger» til kommunene i ulvesona.

Noe annet ville være bemerkelsesverdig all den tid Miljødepartementet i Revidert Statsbudsjett 2017 anser å ha innfridd Stortingets krav om en kompensasjon til berørte kommuner gjennom disse pengene.

Kronikk av Gunnar A. Gundersen og Jo Petter Grindstad.

«Ulvepengene» skapte mye lokal debatt i fjor og vi i Glommen får signaler om at det fortsatt er et hett tema hvordan kommunene skal forholde seg til disse pengene.

Når vi blir spurt, gir vi følgende råd; Kommunene kan gjerne si ja til pengene som kommer sildrende ned fra Statsbudsjettet. Det er alltid vanskelig å forklare innbyggerne at man ikke takker ja til slike bidrag fra Staten. Men kommunene må være svært tydelige til sentrale myndigheter på at dette er penger de tar imot som en del av konfliktdempende tiltak og at det absolutt ikke er å anse som noen form for kompensasjon for tapte rettigheter. Dermed står også kommunene friere til å bestemme hva pengene skal brukes til.

Vårt svar er rotfestet gjennom at Norges Bondelag har estimert tap av beiterettigheter til å representere en verdi på 4,5 milliarder kroner i ulvesona. NORSKOG har beregnet at tapte jaktrettigheter og utmarksmuligheter for grunneiere er 1 milliard kroner. I tillegg kommer de tap som er påført jegere og den øvrige befolkning i form av redusert utmarksbruk. Totalt snakker vi da om et rettighetstap på minimum 5,5 milliarder kroner som overhode ikke er kompensert. Statsbudsjettbevilgningen er ikke i nærheten av å ta rettighetstapet på alvor og er latterlig lav sett opp mot det rettighetstapet lokalsamfunnet har blitt påført av storsamfunnets rovviltpolitikk.

Derfor er vårt råd til de som spør; Si gjerne ja til «ulvemillionen», men svar departementet at dette er midler til konfliktdempende tiltak og anses ikke som noen form for kompensasjon for tapte rettigheter.