Når skogbruket skal ta over

Næringsminister Røe Isaksen har utpekt skognæringen som en fremtidsnæring. «Tømmer må settes i arbeid» er LO-sjef Gabrielsens ønske. Jeg er helt enig med dem begge, skriver Glommens administrerende direktør Gudmund Nordtun i et debattinnlegg i DN.no

– «Oljealderen» har resultert at vi har tapt vårt hegemoni som en sterk, internasjonal aktør innen treforedling, og vi er nå avhengig av industri utenfor landets grenser. Da forsvinner også arbeidsplasser og verdiskaping dit.

Norge skal omstilles, hører vi, etter å ha levd på en fantastisk oljebølge. Velstandsøkningen har vært fantastisk. Vi har forvaltet vårt gull godt! Konsekvensen er imidlertid at vi er blitt «Olje-Norge as». Staten er blitt forretningsdrivende i olje og er blitt så avhengig av oljeinntekter at en kan lure på om et omstillingsønske er helhjertet. Det gjelder i særdeleshet nå da vi ser at oljeprisen igjen går oppover, andre oljenasjoner svikter og oljemarkedene peker mot enda høyere priser.

I dette bildet er drømmen å skape ny, norsk treforedlingsindustri utfordrende. Glommen Skog er største eier i Moelven-konsernet, og innen tremekanisk industri er Norge konkurransedyktige og det er balanse med både råvaremarked og sluttbruker. Det er innenfor treforedling vi de siste 15 årene har gått fra å ha en sterk posisjon, der industrien måtte importere tømmer som supplement til norsk råvare, til at vi i dag må eksportere mer enn tre millioner kubikkmeter massevirke til hovedsakelig Sverige. «Oljealderen» har resultert i at vi har tapt vårt hegemoni som en sterk, internasjonal aktør innen treforedling og vi er nå avhengig av industri utenfor landets grenser. Da forsvinner også arbeidsplasser og verdiskaping dit.

Det er denne utfordringen næringsminister Isaksen står overfor. Hvordan skaper han rammebetingelser som gir rom for at investorer vil satse ti til tolv milliarder kroner på ny industri i et marked som må innrette seg etter norske rammebetingelser og kostnader helt frem til produktene leveres ut i et åpent, internasjonalt konkurranseutsatt marked.

Så langt har løsningen fra myndighetenes side vært etablering av blant annet Investinor og nå Fornybar as. Med all respekt for den jobben disse gjør; det blir som nålestikk å regne når behovet er å reetablere en industrikultur og stimulere til risikofylte investeringer for flere titall milliarder.

Hva kan skogbruksnæringen selv bidra med da?

Først og fremst sitter vi på en fantastisk og for lite utnyttet råvarebase. Kombinert med gode logistikkløsninger og forutsigbare leveranser er dette et avgjørende bidrag til ny industrietablering. Skognæringen har også både tradisjon og vilje til å bidra med investeringer i skogindustri, men det er behov for vesentlig mer risikokapital og kompetanse enn vi kan klare på egen hånd.

Hele debattinnlegget i DN.no leser du her