«Penger på gata»

«Penger på gata» er overskriften i et Bakside-oppslag i Finansavisen 26. juni. En ironisk kommentar, men det grunnleggende spørsmålet er alvor – vern eller bruk av skog.

– Vi vet hvordan skog som ikke forvaltes utvikler seg; veier gror igjen, vindfall vil etter hvert skape store utfordringer for framkommelighet og tilgjengelighet.

Sandefjord kommune skal utrede vern av kommuneskog, WWF applauderer initiativet. Frivillig vern av skog utløser erstatning, derav tittelen «penger på gata».

Frivillig vern av skog er en suksess. Konflikten dempes og det skaper gode prosesser rundt samfunnets vedtatte vernebehov. Faren er at vi mister av syne at skogen gir svært mange produkter som vi ønsker og trenger og at norske skoger binder snaue halvparten av norske CO2- utslipp – årlig. Det vil den ikke fortsette å gjøre uten at skogen forvaltes aktivt. Norge har ikke billigere klimatiltak enn å pleie og forvalte skogen bærekraftig.

Sirkulær økonomi, nedbrytbart og bærekraft er på alles lepper. Skogen gir slike produkter, enten vi snakker om trelast og husbygging, hygieniske artikler, drikkekartonger, biodrivstoff og helt ned til vanilje til iskremen vi i disse dager konsumerer. Det «grønne skiftet» har satt i gang mye forskning på nye anvendelser. Summen av dette er at etterspørselen av tømmer øker, optimismen er stor og arealene må forvaltes om de skal kunne fylle markedets – behov.

I et slikt bilde bejubles altså at vi bruker skattepenger for å legge ressurser som kan gi verdiskaping og som representerer en svært billig klimaløsning, brakk. Stortinget har vedtatt 10% vern og det arbeides med å oppfylle dette, men vi ser liten vilje fra miljøsiden til at resten av arealene skal forvaltes slik at skogen kan fylle alle sine roller.

I Norge er vern synonymt med at arealene skal «pleie seg selv». Er det et skog- og arealbilde folk ønsker? Landskap er ikke statisk. Naturens egen dynamikk er stor. Vi vet hvordan skog som ikke forvaltes utvikler seg; veier gror igjen, vindfall vil etter hvert skape store utfordringer for framkommelighet og tilgjengelighet. Vi ender stort sett opp med gammel granskog etter 100-150 år. Naturen omvandler vernet bjørkeskog til granskog over tid. Håøya, et stenkast utenfor Oslo, er et godt eksempel; Skogen på øya er ikke drevet siden 60-tallet. Øya ble et villniss og et «flåtthelvete» som knapt noen besøkte til slutt. Nå forvaltes den, besøkstallene går rett til værs!

Er det vernet skog folk vil ha? Hogstflater og skogaktivitet er inngrep i naturen, det kommer vi ikke unna. Det kan se stygt ut rett etter avvirkning, men kommer du tilbake 2 år etterpå er hele hogstflata grønn. 5 år etter begynner noen trær å dukke opp gjennom graset og 10 år etterpå står skogen tett som en vegg og man må inn å skjære ned svært mange unge trær, slik at framtidsskogen skapes.

Kronikken leser du også i dagens utgave av Finansavisen.

Skogsbilveier er Norges viktigste folkehelseinstitutt. Der går man tur, der triller man barnevogn, der sykles det og der kjøres det skiløyper om vinteren. Og skogbruket er helt avhengig av dem for å kunne pleie og forvalte skogarealene. Allikevel stemples de som en «vederstyggelighet» av miljøsiden. I «gamledager» var elvene dagens skogsbilveger. Tømmer ble sendt med vårvannet nedover hver eneste lille elv i Norge. Tilnærmet all skog ble drevet. I dag gjør vegene jobben. Langt større arealer står urørt i dag enn i «gamledager».

Uten drift av skogarealene, intet «grønt skifte», hvorfor fortsetter da miljøsiden sin retorikk mot en bærekraftig og miljøvennlig virksomhet. Etterspørsel etter tømmer er sterk, prisene stiger, og i Glommen Skog retter vi fokus mot å øke vår produksjon gjennom mer målrettet skogpleie. Det vil gi grunnlag for økt verdiskaping, økt karbonbinding og stadig nye produkter til det framtidige sirkulære samfunn. 120.000 skogeiere fortjener bedre enn stadig å måtte leve med miljøsidens nærmeste komiske spagat; de applaudere økt bruk av tre, men benytter enhver anledning til å fremheve et konserverende vern. Det er godt at propagandamaskineriet har noe å sysselsette seg med!