Furusymposiet trakk over 100 skogeiere

Etter mange år med høyt beitetrykk og dårlige etableringsforhold skal offensiv foryngelse og utnytting av produksjonsarealene få fart på furua.

Furusymposiet satte søkelyset på hele kjeden, fra frøet i bakken via skjøtsel til det ferdige produktet. Ekspertise fra Sverige og Norge var invitert til å dele sine erfaringer.

– Vi er på vei ut av elgbeiteskyggen og kan igjen konsentrere oss om foryngelse. Det er et stort potensial på furu, forhåpentligvis vil dagen i dag gi svar på om vi utnytter dette potensialet, sa skogsjef Per Skaare da han åpnet furusymposiet.

Ser til Sverige

– Det er store forskjeller i forvaltningen av furu på den ene og den andre siden av grensa. Av det totale plantetallet utgjør furu 42 prosent i Sverige, men bare 3, 7 prosent i Hedmark. I Sverige plantes ofte gran og furu sammen. I Norge følger vi boniteten angitt i planen slavisk. Hvis det står G11 planter vi kun gran – også der det burde vært furu, sa skogsjefen.

Mission impossible

– Det beste utgangspunktet for produksjonen er kunnskap om kundenes behov. Lars Grøtta fra Moelven Løten har fått i oppgave å fortelle dere hva som blir mest verdt om 100 år, sa Sverre Holm, regionsjef og primus motor for furusymposiet.

– Verdensmarkedet i framtida er også jeg usikker på, men det jeg er ganske sikker på er hva som er det mest verdifulle furutømmeret i dag, sa Grøtta. – Kundene vil ha tette årringer og langt mellom kvistkransene, rettvokst og liten avsmalning og en «kvistren» yteplank med minst 70 prosent kjerneved. Nærmest «mission impossible», sa Lars Grøtta. Det er kunden som bestemmer. Kunden er påvirket av moter og trender og av å gjøre det miljømessig riktige valget. Nå er for eksempel heltre i dør og vindu igjen veldig populært, etter en periode med en stor andel importerte limtre. Trenden går mot kvistfritt heltre. Det vi lurer på nå er når furumøblene blir moderne igjen, sa Grøtta.

– Det tar i alle fall lang tid å lage den skogen du vil ha, konkluderte Holm

Det starter med et frø

For gran har vi verdens beste frøforedling, for furu har vi ingenting. Frøsjef Finnvil Presher hos Svenska Skogsplantor har ansvaret for de genetiske egenskapene de furuplantene vi kjøper fra Sverige.

– Klimatilpasning gjennom naturlige utvelgelse tar veldig lang tid. Med planteforedling kan vi finne fram til sorter som passer i et nytt klima før endringen har skjedd. Foredlet materiale har bedre overlevelse, tilvekst og kvalitet. Skogen vokser fortere, tynningene kommer tidligere og omløpstiden blir kortere. Foredlede trær er robuste og har bedre motstandskraft mot vær, frost og skadegjørere. Bruk foredlet materiale – det tjener dere på, sa Presher.

Etter innlegget kom det spørsmål fra salen om hvordan Preshers planter som gir årringer med lengre avstand, harmonerer med industriens ønske om tettere årringer?

– Skogskjøtsel kan styre dette, ved tettere utplanting og ved å la bjørka komme opp. Det er en sammenheng mellom vekstlighet og årringbredde, samtidig som det er forskjeller i industriens behov, massevirkeindustrien vil ha høy produksjon – høyt volum, svarte Presher.

Det viktigste tiltaket

Kan rett ungskogpleie gi høyrere produksjon, var spørsmålet som ble stilt til Harald Kvaalen fra NIBIO.

Kvaalen fra Haukeli i Telemark er ifølge seg selv ingen furuekspert. Ekspert eller ei, budskapet hans var det ingen tvil om; Korrekt utført ungskogpleie det viktigste tiltaket.

Kvaalen har sett på data fra to eldre forsøk i Elverum. De to feltene ble anlagt i 1961 og består av utynnede, moderat tynnede og hardt tynnede forsøksruter.

– Skogen ser ut til å vokse bedre nå enn på sekstitallet, og utviklingen er den samme for gran og furu. Moderat regulering har gitt større diameter, høyrere volum pr tre, lavere driftskostnader, mens en sterk regulering har redusert tilveksten noe.

– Avgangen var størst i de uregulerte rutene, men det er mye flaks og uflaks. En ting er sikkert: Dei dauar gratis!

Markberedning i dag, i morgen og i framtiden

Planten ønsker seg mat, drikke sol og varme og ingen fiender. Det beste plantestedet finner du på toppen av den omvendte torva. Her får planta næring, jorda holdes fuktig, klima er bra og motstanden mot biller er god.

– I Sverige spør en ikke om en skal markberede, men hvordan. Ingen har grøvi så mye i bakken som Lars-Göran Sundblad ved Skogforsk i Sverige, introduserte Sverre Holm.

– Markberedningen skjøt fart da mekaniseringen inntok skogen, og siden har vi stort sett markberedt på samme måte. Når ny teknikk utvikles må vi arbeide med metoder som er økonomisk, økologisk og sosialt holdbare. Markberedning må utføres på en måte som samfunnet aksepterer.  I framtida vil vi markberede smalt og dypt. Resultatet blir bedre fordi vi når lengre ned i det vi er på jakt etter, mineraljorda, samtidig som overflata ser penere ut. Vi holder på å teste og forbedre et aggregat som har fått tilnavnet «Kicken». Utfordring er å få riktig dybde uansett underlag. Prinsippet er omvendt torv. Vi «hogger» løs torva og slenger den omvendt tilbake på markberedningsflekken. Er du interessert, kan du se hvordan på youtube, sa Sundblad.

Gratis vs kostbart

Avdelingsleder Yngve Holth hadde sett på lønnsomheten i furuforyngelsen. Han viste et eksempel på økonomien ved naturlig foryngelse og et eksempel på hvordan dagens rammevilkår endrer bildet totalt. Gratis kan se lønnsomt ut, men viste seg fort å ikke være det.

– Selv om muligheten for naturlig foryngelse av furu i gjennomsnitt er langt bedre enn for gran, vil jo resonnementet for gran og furu måtte være det samme: Gratis er alltid bedre enn kostbart. Men dårlige foryngelsesvilkår, dårlig frøtilgang, utsikter til lav kvalitet gjør det mer aktuelt å investere – og kanskje helt nødvendig. Eksempelet mitt viser at med dagens rammevilkår på skatt, skogfond og tilskudd, vil altså økt volumproduksjon og forkortet ventetid være tilstrekkelig for å finansiere plantingen.

Fornøyde deltakere

Svært mange positive tilbakemeldinger tyder på at deltakerne var fornøyd med alt fra parkeringsvaktenes organisering, via foredragene og fagturen i felt, til middag og busstransport.

Furusymposium6
Interessert og lydhørt publikum.
Furusymposium1
Skogeier Tollef Mykleby viste fram en svært vellykket furuplanting fra Osdalen i Åmot.
Furusymposium9
Feltet som ligger på ca 600 meter ble markberedt og plantet for fire år siden.
Furusymposium2
Glommens styremedlem Per Olav Løken avsluttet furusymposiet med å takke deltakerne for oppmøtet og for mange gode spørsmål underveis.
Furusymposium7
Hans Kiær fra Rendalen med en kommende storjager.

Furusymposium3