Stortinget med sjokkmelding til skogbruket

10 prosent skogvern og signaler om omfattende båndlegging av arealer etter andre lovbestemmelser er resultatet av energi- og miljøkomiteens behandling av naturmangfoldpolitikken. Dette er både overraskende og sjokkerende.

av Ellen Alfsen, Norges Skogeierforbund

I regjeringserklæringen ligger det klare signaler om en aktiv satsing på skog. Tilsvarende signaler er gitt av de fleste av de øvrige partiene på Stortinget. Det har vært en bred politisk enighet om at avvirkningen bør økes både for å øke verdiskapingen (det grønne skiftet) og for at biomassen fra skogen skal kunne bidra til å redusere klimagassutslippene.

Dette ble tydelig glemt når partiene diskuterte naturmangfoldpolitikken. Stortingets energi- og miljøkomite avga sin innstilling til Stortingsmeldingen om naturmangfold i går kveld. Her ønsker de fleste partiene tydeligvis å framstå som miljøvennlige ved å signalisere økt bruk av juridiske virkemidler for å hindre hogst, uten tanke på at dette vil kunne innebære en alvorlig svekkelse av skogens muligheter for å bidra til det grønne skiftet og til å løse den globale klimautfordringen.

Regjeringens klare signaler om at avvirkningen skal økes, blir dermed fulgt opp med tiltak som virker i stikk motsatt retning.

Økt skogvern

Stortingsmeldingen om naturmangfold ble lagt fram rett før jul i fjor. Denne innebar stort sett en videreføring av gjeldende politikk med mindre justeringer. Den nøyde seg bl.a. med å signalisere at skogvernet skulle økes gjennom frivillig vern uten noen konkretisering av verneomfang,

På Stortinget ble det derimot flertall for at det skal settes et mål om vern av 10 prosent av skogarealet. Og ikke minst overraskende; det var regjeringspartiene selv og KrF som utgjør flertallet. Bare Sp sto fast på det regjeringen hadde signalisert i meldingen. Flertallet forslag lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet»

Ap, MDG, V og SV gikk enda lengre og ønsket at det ble satt et mål om vern av 10 prosent av det produktive skogarealet innen 2025. Dette er det samme som det naturvernorganisasjonene hadde krevd.

Flertallet i dette spørsmålet, sammen med Sp skriver samtidig i en annen merknad, følgende:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at det har blitt betydelig mer av døde trær og gammelskog i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmene har også merket seg at både naturindeksen og norsk rødliste for arter 2015 viser en positiv utvikling for artsmangfoldet i skog. Disse medlemmene vil peke på at Landsskogtakseringen viser at antall dekar gammel skog økte kraftig fra 1996 til 2012.

Disse medlemmer understreker at det har blitt flere arter i den norske skogen. Norsk skogbruk drives på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet gjennom miljøsertifiseringen, som stiller krav til at det blir etablert kantsoner, at det tas særlig hensyn til f.eks. edellauvskog og at livsløpstrær blir stående.»

Til tross for dette går H, Frp og KrF inn for å vern av 10 prosent av skogarealet. Det gjør de også uten at det foreligger noen vurderinger av kostnadene ved et slikt vern eller hvilke konsekvenser det vil ha for avvirkningen i Norge og skogbrukets muligheter for å bidra til det grønne skiftet og til å løse klimautfordringene. Fredning av 7 millioner dekar skog vil måtte få konsekvenser, og det blir rimelig spesielt at en setter et slikt mål uten noen form for konsekvensvurdering.

Trøsten er at Stortingsflertallet er krystallklare på at det økte vernet skal skje som frivillig vern, at målet knyttes til det totale skogarealet og ikke til den produktive skogen, og at det Stortinget er opptatt av er å få vernet mer av den eldste skogen som står på lav bonitet i relativt marginale områder. Det er også verdt å merke seg at målet må oppfattes som et langsiktig mål.

Likevel er det oppsiktsvekkende at Stortinget synes å være mer opptatt av verneprosent enn av at en på et faglig grunnlag gjennomfører tiltak for å ta vare på og utvikle det biologiske mangfoldet i skog.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper innebærer begge en form for båndlegging av arealer som i utgangspunktet skaper konflikt. De aller fleste skoglevende arter ivaretas dessuten allerede i dag på en langt mer hensiktsmessig måte gjennom våre nøkkelbiotoper.

Det er derfor svært skuffende når energi- og miljøkomite nesten helt ukritisk og uten forbehold signaliserer en mer omfattende bruk av disse virkemidlene.

Norges Skogeierforbund forutsetter likevel at en i tråd med forarbeidene til naturmangfoldloven og de kriterier regjeringen Stoltenberg trakk opp i 2011 for bruk av disse virkemidlene, på et faglig grunnlag vurderer om det faktisk er hensiktsmessig å bruke disse virkemidlene på den enkelte art eller naturtype.

Annet

Når energi- og miljøkomiteen diskuterer naturmangfoldpolitikken er det naturlig at de er opptatt av å gjøre mest mulig for å sikre det biologiske mangfoldet. Å gjøre mer har dessverre blitt oppfattet som det samme som å bruke mer juridiske virkemidler for å legge restriksjoner på næringslivet og båndlegge arealer i stedet for å spille på lag med skogeiere, bønder og andre som forvalter det biologiske mangfoldet.

Naturvernorganisasjonene og saksordføreren (Heikki Holmås, SV) har tydeligvis greidd å sette dagsorden for diskusjonene i komiteen. En rekke andre forslag som ville fått store negative konsekvenser for skogbruket har derfor vært vurdert. Det gjelder:

  • Meldeplikt for hogst – avvist ved hjelp av H, Frp, KrF og Sp
  • Forbud mot hogst av skog eldre enn 160 år – avvist ved hjelp av H, Frp, KrF og Sp.
  • Gjeninnføring av INON som forvaltningsverktøy – avvist ved hjelp av H, Frp, KrF og Sp (Sp foreslo også at hele INON ble lagt i skuffen).
  • Ny nasjonalparkplan – avist av H, Frp og Sp

Refleksjon

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvilke og hvor store konsekvenser behandlingen av denne Stortingsmeldingen i praksis vil få for skognæringen og den enkelte skogeier. Den vi likevel utvilsomt innebære betydelige utfordringer og dilemmaer for oss som næring.

Norges Skogeierforbund registrerer at verken regjeringen eller Stortinget har vektlagt det miljøarbeid næringen selv gjør og de resultater som er oppnådd. I stedet for kan dagens politikk som er basert på at næringen selv tar ansvar, kan signalene fra Stortinget tolkes som om de mener at det er staten gjennom økt skogvern og økt bruk av virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper som skal sikre naturmangfoldet i de norske skogene. Hvilke konsekvenser dette bør få for vårt eget miljøarbeid må vi vurdere når vi ser hvordan regjeringen i praksis følger opp meldingen. Behovet for nøkkelbiotoper vil f.eks. bli mindre med omfattende vern og økt bruk av virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Norges Skogeierforbund forutsetter likevel at en i tråd med forarbeidene til naturmangfoldloven og de kriterier regjeringen Stoltenberg trakk opp i 2011 for bruk av disse virkemidlene, på et faglig grunnlag vurderer om det faktisk er hensiktsmessig å bruke disse virkemidlene på den enkelte art eller naturtype.

Innstillingen leser du her