Det er for lite skog i Eidskog

Dette var den noe oppsiktsvekkende tittelen på innlegget regionsjef Sverre Holm holdt i forbindelse med Skogbrukets dag i Eidskog i april.

Overskriften skulle provosere og var satt på spissen, men påstanden om at det er for lite skog stemmer nok ikke bare for Eidskogs del, den speiler situasjonen for det meste av landet. Hvor viktig riktig skogskjøtsel er og hvordan dette påvirker økonomien på en eiendom fikk de godt over 100 tilhørerne en god leksjon i.

– I Eidskog er det 500.000 daa produktiv skogsmark med en gjennomsnittsbonitet på G14, god middels produksjonsevne med andre ord. På dette arealet avvirkes det årlig 141.000 kubikkmeter mens et forsiktig regnet potensielt hogstkvantum tilsier 225.000 kubikkmeter, hvis all skog hadde hatt tilfredsstillende bestokning. Eller sagt med andre ord, det kunne vært avvirket 60 prosent mer tømmer hvert år i denne kommunen. I Eidskog i dag står det 9,5 kubikkmeter tømmer pr da, det burde stått 15 kubikkmeter. Ved sluttavvirkning står det tre trær pr kubikkmeter, mens det kunne vært to, og da med en høyere sagtømmerandel, sa Holm.

Hvis målsettingen er færre trær på kubikkmeteren, men med en høyere sagtømmerandel – hvilke tiltak skal iverksettes?

Det er ofte på de bedre bonitetene vi ikke evner å utnytte potensialet. Her viste Sverre Holm til en undersøkelse gjort i Kongsvinger hvor det klart går frem at tettheten er for liten på de gode granbonitetene. For å dokumentere at dette er tiltak som virker kan vi se over til vår nabo i øst, Sverige. Her har de drevet i lengre tid en mer intensiv skogforvaltning. Noe som har ført til at de i den siste 30-årsperioden har høstet et mervolum pr arealenhet som har bidratt til å kompensere for prisfallet på tømmer. Rotnettoen pr areal er opprettholdt.

– Tiltakene er kjente. Markberedning sammen med planting gir en raskere igangsetting av arealene og er med på å sikre en mer optimal tetthet. Markberedning drives det lite med i Eidskog. Eidskogingene er flinke til å uføre ungskogpleie og er blant de kommunene som utfører mest. Men også her skal det i større grad vurderes om man kommer inn tidsnok. Tynning er også et viktig tiltak som vil bidra til å legge veksten på fremtidstrærne, sa Holm.

Og som Sverre Holm avslutningsvis poengterte, det fine med disse tiltakene er at det er opp til oss som skogbrukere å iverksette og det kan gjøres med en gang – det er ingen som hindrer oss.