Feilaktige påstander om CO2-binding i skog

Joppe og Yngve2
Jo Petter Grindstad og Yngve Holth tilbakeviser at Landskogtakseringen er en del av skogeierorganisasjonenes takseringssystem, slik Skogen prøver å skape et inntrykk av.

Ketil Skogen fremmer i et debattinnlegg i Østlendingen 22. februar en rekke synspunkter om CO2-binding i skog basert på et sviktende faktagrunnlag og manglende kunnskap om norsk skogbruk.

Selv om Skogen i dette innlegget har valgt å framstå som privatperson og ikke som forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning tillater vi oss å vektlegge at Skogen er nettopp det – forsker.

Som forsker burde Ketil Skogen vite at kunnskapsbasert forvaltning og etterrettelighet i saksopplysninger er grunnleggende i enhver sakbasert diskusjon. Det bør det også være i debattinnlegg i Østlendingen.

For det første er det ikke slik, som Skogen prøver å skape et inntrykk av, at Landskogtakseringen er en del av skogeierorganisasjonenes takseringssystem. Starten til det som i dag er Landskogtakseringen var en bevilgning fra Stortinget i 1917 som ønsket en nasjonal kartlegging av skogressursene i Norge. Landskogtakseringen ble opprettet i 1919 og er i dag en egen avdeling ved Norsk Institutt for Bioøkonomi, NIBIO. I sitt innlegg viser Skogen til forskning gjennomført av NINA og NMBU som han hevder viser at man oppnår størst karbonbinding og ivaretakelse av skogens artsmangfold ved å unnlate å hogge gammel skog, uten å henvise til kilden for denne påstanden. Sannheten er at denne forskningen kun omhandler artsmangfold i skog. Den sier lite om skogens effekt i klimasammenheng. Som forsker vet Ketil Skogen at kildegrunnlaget er viktig. Det er alt for lettvint å kaste ut en påstand som leserne ikke selv kan kontrollere. Så langt vi vet har det ikke blitt utryddet noen art i Norge de siste 100 år på grunn av skogbruk. Så spørs det hva som er viktigst. Å stoppe klimaendringene eller å forsøke å redde et artsmangfold som uansett vil møte store utfordringer dersom de mest negative klimascenariene inntreffer?

CO2-binding i skog og skogprodukter er et komplisert tema der bred fagkunnskap er viktig. Det internasjonale miljøet som vet mest om dette temaet bør være FNs klimapanel. Med et kildegrunnlag på mer enn tusen internasjonale forskningsrapporter viser Klimapanelet at uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, vil det ikke være mulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Etter at FNs klimapanels 5. hovedrapport ble lagt fram er panelet enda tydeligere enn før på at det er de kumulative utslippene av klimagasser som er avgjørende for å kunne nå 2-gradersmålet og at verden allerede har sluppet ut 2/3 av det en kan slippe ut hvis en skal kunne nå målet. Klimapanelet er tydelig på at det er tilførselen av fossilt karbon inn i naturens eget CO2-kretsløp som er avgjørende.

Klimapanelets femte hovedrapport tydeliggjør videre at:

  • Temporær frigjøring av CO2 ved hogst (temporær omplassering av karbonet i det naturlige CO2-kretsløpet) regnes ikke som utslipp i denne sammenheng og påvirker ikke de kumulative utslippene.
  • Alle scenarier FNs klimapanel baserer seg på, forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med 51-200 %. Bruken av moderne bioenergi må minst femdobles for å nå 2-gradersmålet. Hvis bruken begrenses til en slik femdobling, er det beregnet at kostnadene ved å nå målet vil øke med 44-78 %.
  • Klimapanelet er klar på at karbonnegative løsninger må få et betydelig omfang dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. De karbonnegative løsningene som FNs klimapanel trekker fram som aktuelle, er skogplanting og CCSbio (fangst og lagring av CO2 ved forbrenning av biomasse).

Videre er det ikke slik at det er meldeplikt for skogsbilvegbygging – det er søknadsplikt. Det innebærer en søknadsbehandling som omfatter en omfattende kommunal saksbehandling. Der kommunen har ansvar for å ivareta overordnede samfunnsmessige interesser for blant annet miljø og kulturminner. I denne sammenheng kontaktes relevante fagmiljøer ved behov. Nå er det lite nybygging av skogsveier i Hedmark, skogsveinettet er for en stor del utbygd. Bortsett ifra i Åmot hvor endret eiendomsstruktur i forbindelse med jordskiftet etter etableringen av forsvarets virksomhet, har medført et behov for noe nybygging av skogsbilveier for å skape et rasjonelt veinett i den nye eiendomsstrukturen.

Vi har tro på et aktivt skogbruk, basert på FN-klimapanels anbefalinger, er det rette for å nå 2-gradersmålet. I så måte må Åmots nye kommuneplan bygge oppunder klimapanelets anbefalinger og ikke motarbeide dette slik Kjetil Skogen ønsker.

Kjetil Skogens innlegg lese du her